Basic HTML Version
7
– Jeg opplever at ungdom blir tatt
på alvor, og at mange i eldre gene-
rasjoner har fått øynene opp for
at det finnes fantastisk mye flott
ungdom. Det er utrolig bra! Men
som ungdomspolitiker føler jeg
samtidig at det politiske forsvin-
ner i det emosjonelle rundt alt det
som skjedde på Utøya 22. juli. Dét
er ikke like bra. Jeg er utålmodig.
Jeg vil videre nå, sier han.
Lei av offerrollen
Han ble selv skutt ikke mindre enn
fem ganger på Utøya 22. juli. Han
svevde lenge mellom liv og død,
og går fortsatt langs en lang vei
for å komme tilbake til en normal
hverdag.
Men Utøya-offeret Viljar er lei
av å bli omtalt som «Utøya-offeret
Viljar».
– Jeg tror ingen av oss ønsker
å bli sett på som ofre lenger. Vi vil
bidra, slår han fast.
– 22. juligenerasjonen er eta-
blert som begrep, og den første
ungdomsgenerasjonen siden
krigen som omtales positivt?
– Ja, det er jo utrolig artig, men
jeg tror vi skal være varsommed
å sette en hel generasjon i samme
bås. Selv vi som var på Utøya
sammen, er tross alt veldig for-
skjellige. Noen av oss var der som
dedikerte og ambisiøse ungdoms-
politikere, mens mange tross alt
først og fremst var der for å ha det
gøy, påpeker han.
– Men hvordan opplever du selv
at det stilles så store forventnin-
ger til generasjonen din?
– Dét er et godt spørsmål. Hvis
vi begrenser oss til den poli-
tiske innsatsen, så synes jeg for
egen del at det er helt i orden at
forventningene er høye. Jeg liker
at det stilles krav til meg og den
jobben jeg skal gjøre, og jeg trives
under en slik form for press. Men
jeg har større problemer med
å forholde meg til at det stilles
forventninger til hvordan vi skal
opptre sommennesker, at vi skal
være sterke og spesielt gode som
mennesker. Det er jo ingen av oss
som har bedt om å bli tildelt en
slik rolle, påpeker han.
Først og fremst politisk
Med tanke på det som skjedde i
fjor sommer, synes han ikke det
er kontroversielt og betegne 22.
juligenerasjonen som en politisk
generasjon, og mener det heller
ikke burde være vanskelig å
begrense vurderingene av ham
og alle de andre på Utøya til det
politiske.
– Det er jo ungdomspolitikere
vi er! Og angrepet 22. juli var et
politisk motivert angrep på Norge
– på demokratiet og på en politisk
organisasjon. Jeg tror ikke vi skal
glemme akkurat dette, mener han.
Viljar Hanssen (18) erkjenner at det stilles høye forventninger til 22. juli
generasjonen. Men det er ikke alle forventningene han er bekvem med.
Ubekvemmed
forventningene
Jeg tror vi skal være
varsom med å sette en
hel generasjon i samme
bås. Selv vi som var på
Utøya sammen, er tross
alt veldig forskjellige
Viljar Hanssen vil videre, og er
lei av å bli omtalt som «offer».
Ragnhild Dalheim Eriksen
mener det ikke bare er
hjemstedet som skaper
identiteten din, og at det
er viktig å stimulere hele
spekteret av identiteter.
et bestemt hjemsted.
– Jeg har flere identiteter
jeg ønsker å ta vare på. Jeg
kommer fra Elvevoll i Storfjord.
Jeg er jente. Jeg er sjøsame.
Og – kanskje først og fremst
– så er jeg nordlending. Jeg
er oppvokst på bygda, og føler
derfor sterk gjenkjennelse til
andre nordnorske bygdesam-
funn, sier hun.
I en globalisert tidsalder,
der vi alle er gjort til verdens-
borgere, er det etter hennes
mening viktig å stimulere alle
disse identitetene.
Det er viktig at vi gis mulig-
het til å vise at vi setter pris på
de verdiene bygdesamfunnene
representerer. Det er nemlig
mange måter vi kan bidra på,
også vi som ikke flytter hjem,
sier hun.
Møt Ragnhild
og Viljar på
Dyrøyseminaret!