Page 5 - Dyrøyseminaret 2012

Basic HTML Version

5
rer noe helt nytt – og som allerede blir møtt med enorme forventninger fra det øvrige samfunnet.
Fire grunner til
at 22. juli­gene­ra­
sjonener etablert
somet varigbegrep!
langt utdanningsløp der de skal
tilbringe mange år sammen med
andre i samme generasjon. Det er
lenge igjen til de skal splittes opp
og fordeles i et arbeidsliv der de
skal blande seg med kolleger fra
mange ulike aldersgrupper.
Første positive generasjon
Det mangler ikke på karakteris-
tikker når ulike ungdomsgenera-
sjoner skal beskrives, og nær sagt
alle generasjoner er beskrevet
i negative termer – frem til 22.
juligenerasjonen.
– Ja, bevares. Det er ikke lenge
siden vi omtalte dagens 20-åringer
nen for en politisk generasjon. De
er definert i politiske termer, de
preges av bevisste holdninger og
de demonstrerte i etterkant av
terroranslaget en form for politisk
oppvåkning, ved at mange meldte
seg inn i ulike ungdomspartier,
sier Røvik
Usunne forventninger
Han er likevel usikker på hvordan
dette engasjementet vil gi seg
uttrykk på lang sikt.
– Betyr den politiske oppvåk-
ningen at de vil bli mer politisk
aktiv? Vil de bruke stemmeretten
sin i større grad enn tidligere
generasjoner? Slike spørsmål er
det faktisk fullt mulig å finne svar
på, gjennom studier, påpeker han.
– Samfunnet har demonstrert
en entydig positiv holdning til 22.
juligenerasjonen. Risikerer vi å
skape forventninger til denne
generasjonen som ikke er mulig
å innfri?
– Det vil vise seg etter hvert.
Men vi har jo allerede skapt noen
forventninger til reaksjonene i
etterkant av 22. juli, ved at vi som
nasjon skulle møte angrepet
med mer kjærlighet, åpenhet og
demokrati. Det har ikke vært rom
for raseri og sinne i tiden som
har gått. Dette har jo gjort sterkt
inntrykk på verden rundt oss,
men jeg er usikker på om det bare
er klokt å ikke tillate naturlige
følelser som sinne og raseri også,
mener han.
som «slappis-generasjonen» eller
«curlinggenerasjonen». På 90-tal-
let hadde vi «ironigenerasjonen»,
på 80-tallet «jappene», som bare
tenkte på seg selv. Vi kan neppe
hevde at noen av disse merkelap-
pene på ungdomsgenerasjonene
er positive, bemerker Røvik.
Listen strekker seg tilbake helt
til 50-tallet og «Rock-rebellene»,
«68-generasjonen», «hippie-
generasjonen», «dessertgenera-
sjonen» eller «punk-opprørerne».
– Har vi – som samfunn – noen
gang omtalt ungdom positivt?
– Nei, hvis vi skal finne noen
ungdomsgenerasjon som er blitt
møtt med respekt og beundring fra
samfunnet, så må vi tilbake til kri-
gen, og de ungdommene som den
gang kjempet som soldater eller
sommotstandsfolk, mener Røvik.
– Men går det uten videre an
å si at 22. juligenerasjonen er en
politisk generasjon, utover de med
klare politiske roller?
– Ja, i utgangspunktet mener
jeg vi må kalle 22. juligenerasjo-
Ungdom viser generelt både evne og vilje
til å identifisere seg med ­hverandre i
sin generasjon
Dyrøyseminaret
Dyrøyseminaret arrange-
res i år 18.-19 september.
Tema for årets seminar er
«Ungdoms makt og medvirk-
ning i lokalsamfunnsutvik-
ling.»
Det er åttende gang
seminaret arrangeres. I
løpet av denne tiden har
Dyrøyseminaret utviklet seg
til å bli et av landets viktigste
møtesteder for politikere,
byråkrater, prosjektledere
og andre som er opptatt av
lokalsamfunnsutvikling og
distriktspolitikk.