5
rer noe helt nytt – og som allerede blir møtt med enorme forventninger fra det øvrige samfunnet.
Fire grunner til
at 22. juligenera
sjonener etablert
somet varigbegrep!
langt utdanningsløp der de skal
tilbringe mange år sammen med
andre i samme generasjon. Det er
lenge igjen til de skal splittes opp
og fordeles i et arbeidsliv der de
skal blande seg med kolleger fra
mange ulike aldersgrupper.
Første positive generasjon
Det mangler ikke på karakteris-
tikker når ulike ungdomsgenera-
sjoner skal beskrives, og nær sagt
alle generasjoner er beskrevet
i negative termer – frem til 22.
juligenerasjonen.
– Ja, bevares. Det er ikke lenge
siden vi omtalte dagens 20-åringer
nen for en politisk generasjon. De
er definert i politiske termer, de
preges av bevisste holdninger og
de demonstrerte i etterkant av
terroranslaget en form for politisk
oppvåkning, ved at mange meldte
seg inn i ulike ungdomspartier,
sier Røvik
Usunne forventninger
Han er likevel usikker på hvordan
dette engasjementet vil gi seg
uttrykk på lang sikt.
– Betyr den politiske oppvåk-
ningen at de vil bli mer politisk
aktiv? Vil de bruke stemmeretten
sin i større grad enn tidligere
generasjoner? Slike spørsmål er
det faktisk fullt mulig å finne svar
på, gjennom studier, påpeker han.
– Samfunnet har demonstrert
en entydig positiv holdning til 22.
juligenerasjonen. Risikerer vi å
skape forventninger til denne
generasjonen som ikke er mulig
å innfri?
– Det vil vise seg etter hvert.
Men vi har jo allerede skapt noen
forventninger til reaksjonene i
etterkant av 22. juli, ved at vi som
nasjon skulle møte angrepet
med mer kjærlighet, åpenhet og
demokrati. Det har ikke vært rom
for raseri og sinne i tiden som
har gått. Dette har jo gjort sterkt
inntrykk på verden rundt oss,
men jeg er usikker på om det bare
er klokt å ikke tillate naturlige
følelser som sinne og raseri også,
mener han.
som «slappis-generasjonen» eller
«curlinggenerasjonen». På 90-tal-
let hadde vi «ironigenerasjonen»,
på 80-tallet «jappene», som bare
tenkte på seg selv. Vi kan neppe
hevde at noen av disse merkelap-
pene på ungdomsgenerasjonene
er positive, bemerker Røvik.
Listen strekker seg tilbake helt
til 50-tallet og «Rock-rebellene»,
«68-generasjonen», «hippie-
generasjonen», «dessertgenera-
sjonen» eller «punk-opprørerne».
– Har vi – som samfunn – noen
gang omtalt ungdom positivt?
– Nei, hvis vi skal finne noen
ungdomsgenerasjon som er blitt
møtt med respekt og beundring fra
samfunnet, så må vi tilbake til kri-
gen, og de ungdommene som den
gang kjempet som soldater eller
sommotstandsfolk, mener Røvik.
– Men går det uten videre an
å si at 22. juligenerasjonen er en
politisk generasjon, utover de med
klare politiske roller?
– Ja, i utgangspunktet mener
jeg vi må kalle 22. juligenerasjo-
Ungdom viser generelt både evne og vilje
til å identifisere seg med hverandre i
sin generasjon
Dyrøyseminaret
Dyrøyseminaret arrange-
res i år 18.-19 september.
Tema for årets seminar er
«Ungdoms makt og medvirk-
ning i lokalsamfunnsutvik-
ling.»
Det er åttende gang
seminaret arrangeres. I
løpet av denne tiden har
Dyrøyseminaret utviklet seg
til å bli et av landets viktigste
møtesteder for politikere,
byråkrater, prosjektledere
og andre som er opptatt av
lokalsamfunnsutvikling og
distriktspolitikk.